• Forsiden
  • Kategorier
  • Arkiv
  • En 9-åring sine tårer

    • 29.12.2016, 18:05

    Hjertet mitt får seg en real knekk når det blir slik som dette. Når du er 9 år så skjønner du mer enn det de fleste kan tenke seg. Du skjønner at man banner når man er sint eller irritert, men du skjønner også at det ikke er lov og at det er stygge ord. Du har mulig begynt å få en fascinasjon for det motsatte kjønn, eller for det samme kjønn for de som allerede nå merker at de er homofile. Du forstår når foreldrene dine krangler og du synes det er teit når de prøver å late som ingenting. Du har kommet til et punkt der du vil være litt alene med kompiser, i stedet for å hele tiden være sammen med småsøsken og foreldre. Du har kanskje begynt å synes at leksene er vanskelig og innser at du faktisk må lese og følge med for å skjønne det du skal gjennom i løpet av ett år. Du synes det er ekkelt å dusje etter gymtimen på skolen. Du lærer nye ord som ikke alltid gir mening og som du ikke alltid skjønner, men som kommer godt med i løpet av dine neste år. Du skjønner så mye og det er lett å se når du blir lei deg og trist. 


     

    Dere sto hverandre nær. Dere hadde et helt spesielt bånd som ikke mange har. Dere brukte tiden sammen til å gjøre ting dere likte. Dere kunne også sitte å gjøre ingen ting, kun det å være sammen var nok. Da du ikke bodde i samme by, så var det vanskelig å få vært sammen så ofte som dere ønsket. Likevel var dere sammen hver gang muligheten var der og brukte da tiden godt. Du er 9 år og hun er over 50. Du gråter og hun gir seg faen.

     

    Hva går gjennom hodet til et voksent menneske når det går an å være så kald og hjerteløs? En skulle trodd at fornuften, kjærligheten og båndet var sterkere enn som så. Hadde dette vært meg, jeg hadde aldri gitt deg opp. Jeg hadde aldri latt være å sender julegaver og bursdagsgaver. Jeg ville aldri latt være å sende en hilsen når du fylte år eller dersom det var andre store arrangementer på ukeplanen. Om mitt bånd til deg hadde vært likt ditt bånd til henne da hadde jeg gitt meg en god faen i hva alle andre sa eller mente; aldri i livet om du hadde gått i glemmeboken. 

     

    Du kommer hjem fra skolen en dag og det er lett å se på deg at noe har hendt. Dette er ikke det typiske "jeg er sliten" uttrykket. Det virker heller ikke som om du har vondt noen plasser eller begynner å bli syk, nei. Du virker rett og slett lei deg. Jeg ser du er på gråten, jeg gir deg en god klem og spør deg hva som har hendt. Som alltid sitter det langt inne det å snakke om ting. Du sier du ikke vil snakke om det og at det helt sikkert går over etterhvert. Dette er dessverre noe jeg ikke klarer å la gå, og det er viktig å snakke om ting dersom en er lei seg eller om noe har hendt. Det har jeg vært vant med tidlig fra min barndom. Du trekker deg tilbake og tror helt sikkert at jeg har glemt hvordan du hadde det da du kom hjem fra skolen. Feil! Om mine barn har det vondt, da glemmer jeg det ikke, enten det er fysisk eller psykisk. 

     

    Kvelden kommer, de minste er i seng og det blir endelig litt rolig og stressnivået synker ned til et minimum; nå er det mulig å snakke sammen. Det er tydelig at dette er noe du ikke har tatt lett på. Dette er noe som har sjokkert deg og forvirret deg. Dere var jo så nær, og hun er voksen. Hvorfor er hun slik mot deg da? Så kommer det, og til og med jeg er overrasket og det er ikke mye som overrasker meg ved disse menneskene lenger. "Hun var der og hun så meg, jeg prøvde å smile, men da gikk hun forbi som om vi ikke kjente hverandre". Du er 9 år og hun er over 50. Du gråter og hun gir seg faen. 

     

    Nå har det gått en viss tid fra hendelsen og fram til nå. Likevel merker jeg det spesielt godt på deg. Du er den eldste i flokken og dere har kjent hverandre i 9 år. De andre er små og båndet de hadde kan ikke sammenlignes med det båndet dere har hatt. Noen ganger får du det triste blikket og det sees at du tenker og funderer. Det kan godt hende det er andre ting, men noen ganger er jeg helt sikker på at du tenker på det. En så fantastisk person som deg, hvordan våger noen å forlate deg og late som om de ikke kjenner deg? Du har ikke gjort noe galt, men du blir straffet. Straffet for at mennesker som er tredobbelt så gammel som deg og litt til, ikke klarer å innse hva de har holdt på med. Du er 9 år og hun er over 50. Du gråter og hun gir seg faen.

     

    Det var din dag. Alt skulle være tilrettelagt for at du skulle ha det bra. Du skulle være i fokus, du skulle bestemme middag og kake. Du har ønsket deg diverse, noe fikk du andre ting ikke. Du fikk telefonsamtaler med sang, bilder med glade fjes, hyggelige meldinger som ønsket deg til lykke og ikke minst et koselig selskap med gaver og kaker. Akkurat de kakene du hadde valgt, fordi det var jo din dag. Da kvelden kom var det likevel noe som manglet. Ja, dagen hadde vært fin og det er gøy å være i fokus, men hun som alltid hadde husket på deg, hun var helt stille. Ikke ett ord. Ikke en melding. Ikke en samtale. Du ble 9 år du og hadde en fin dag. Du ble 9 år og hun er over 50. 

     

    Du fortjener så mye bedre. Nå er det sårt og vanskelig å forstå, men med tiden er jeg sikker på at du kommer sterkere ut av det. Det er ikke nødvendig for deg å forholde deg til mennesker som ikke bryr seg og som ikke vil deg ditt beste. Du har oss og det kommer du alltid til å ha. Vi skal støtte deg, stille opp for deg, snakke med deg og lytte til deg. Vi skal ta vare på deg og rose deg når du gjør noe bra. Vi skal lede deg avgårde ut i livet når den tid kommer. Vi skal komme med tips og råd på veien og vi kommer aldri til å snu ryggen mot deg noen sinne. Aldri. 

     


    This is for you - go fuck yourself

     

    Du er 9 år og hun er over 50. Du gråter ikke lenger fordi du vet hva du har i oss og hva du klarer deg uten. 

     

    #bursdag #barn #ubetingetkjærlighet #9 #familie #kake #gave #bursdagsgave #banneord #gym #skole #kompis #søsken #kald #hjerteløs #tårer #gråt #voksen #barn #mamma #pappa #blogg #kjærlighet #foreldre #oppvekst #oppdragelse #lærdom #fuckyou

    Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    Conny Helén Lamøy

    Jeg er ei jente på 25 år som opprinnelig er fra Vadsø i Finnmark. Nå har vi flyttet til Larvik for å prøve noe nytt. Jeg har fire barn og er gift med en herlig mann. Ta gjerne kontakt med meg om det skulle være noe du lurer på, uansett hva det måtte være. Jeg hører også gjerne fra deg for en prat angående forever living sine produkter. E-post: connylamy@live.no

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Design


    hits