• Forsiden
  • Kategorier
  • Arkiv
  • Barna blir jo eldre

    • 16.12.2016, 18:36

    Hadde jeg visst at det å få barn ville innebære så mye bekymring og generelt det å virke besatt av mine barn, andres barn, foreldre, hva de gjør annerledes fra meg og hvordan andre mennesker har det med barn i forskjellige aldre i sine hjem, ja da tror jeg at jeg hadde revurdert. Eller, jeg tuller bare. Jeg ville aldri revurdert det å få barn. Det er dog et tøft "yrke" å ha det å være mamma. Jeg regner med at jeg ikke kun snakker for meg selv når jeg sier dette, og da mener jeg selvsagt ikke kun det å måtte ta vare på barna, men også det å bekymre seg og ønske det beste for hvert enkelt barn. Det er tøft i seg selv det også skjønner dere. 

     

    Tenk dere det å alltid være på vakt og alltid ha et ekstra par øyne i nakken? Med andre ord går du hele tiden med skuldrene hevet og du har alltid en klump i magen når dine unge håpefulle skal ut på egne eventyr. Tenk dere det å høre om barn som dør i krybbedød og være redd for at det skal bli din egen? Selv om statistikken har gått drastisk ned, så er det alltid bak i tankene til nybakte foreldre. Tenk dere når det er første barnehagedag for deres yngste barn, og de blir helt fra seg når du drar? Selv om dette sies å være verst for foreldrene, så virker det helt grusomt for barnet der og da. Dette gjør at vi som foreldre undrer og grubler på hvordan det går med barnet og om det fremdeles er helt knust. Som regel har barnet glemt dette for lenge siden og har det helt topp i barnehagen, men likevel.. Tenk dere når det eldste barnet har sin første dag på skolen, og de står stolte framfor alle med de oransje sekkene på ryggen? Foreldrene står gråtkvalt og stolt blant mengden med andre foreldre i samme situasjon og tenker på hvor alle barneårene ble av. 

     

    Dette er forholdsvis normale ting å tenke og gruble på vil jeg tro, men hva når barna blir eldre? Tenk dere når barnet skal på sin første klassetur med overnatting? Jeg kan tenke meg at dette kan være rundt sjette eller syvende klasse, og foreldre får kun være med om de er følge for å hjelpe klassestyreren med å ha forholdsvis kontroll på klassen. Da har det kanskje blitt flaut å ha med seg foreldrene sine på arrangementer? Selv om vi foreldre synes det er stas å få ta del i barnet sine aktiviteter og få oppleve barnet med sine venner i andre settinger enn i hjemmet, så kan det godt hende barnet vil være uten oss foreldre og at alle andres foreldre er mye kulere (Jeg husker i hvert fall at jeg følte det slik). Tenk dere når "barnet" har sin første tentamen på ungdomsskolen og har blitt for trassig og sta til å ta i mot hjelp og mener at alt og alle bare er teite? Jeg kan tenke meg til det å føle seg hjelpeløs og bekymret for sitt barn, som nå har gått over til å bli tenåring. 


    Når jenta ennå er liten - klikk på bildet

     

    Damn, hva når barna mine kommer i tenårene? Jeg vil ikke det! For å snakke om meg selv som tenåring så var jeg et prakteksemplar (bare spør min mor). Jeg gjorde aldri noe galt, var jomfru til jeg ble gravid med mitt første barn, drakk ikke alkohol før jeg hadde fylt 18 og den regla der. Dere forstår hvor jeg vil hen! Hva når mine barn trenger å lære om blomsten og bien? Hva om vi her hjemme må hente en av de eldste guttene på en fest før de har fylt 18 år? Selvfølgelig kan jeg ikke svare på hva jeg kommer til å tenke eller føle da eller hvordan jeg kommer til å handle. Jeg kan ikke svare på om jeg kommer til å bli sint, skuffet eller om jeg kommer til å være helt rolig og behersket for kun å ta en prat med dem om alvoret i situasjonen. Jeg kan ikke vite, men jeg vet hva jeg tenker nå, og jeg får en indre uro ved å tenke på det. Alkohol kan gjøre en person ugjenkjennelig og en ung person kan måtte "bevise" ovenfor sine venner hvor kul han eller hun er ved å drikke ett glass ekstra. Det er også fort gjort at noen barnet ditt ikke kjenner har noe i drinken for å dope dem ned. Hva med voldtekt av jenter? Slåsskamper? Dette er selvsagt det verst tenkelige, men som foreldre tenker vi bestandig det før annet er bevist eller skjedd. 

     

    Tenk dere når barnet - eller tenåringen din skal bevege seg ut på ny grunn, som her er videregående. I de mindre kommunene må de som regel flytte milevis unna hjemplassen sin. De må ofte bo på hybelhus eller minimale hybler andre steder i studentbyen sin. Dersom de bor på en større plass så er det likevel ikke kult å være hjemme hos mamma og pappa til enhver tid, hverken før eller etter skoletid. Om det er kjærester inne i bildet kan det plutselig begynne å handle om overnatting, reiser og mye "kjærestetid" til fordel for mammatid, bestemortid eller søskentid. Kjæresten blir alt og vi som foreldre står på sidelinjen og ser vårt lille gull begynne å bli voksen. Tenk dere når tenåringen skal gjennom russetiden sin og feste med klassekamerater og andre jevngamle? De fleste har da bikket det magiske 18 tallet og er overlykkelig for dette, til oss foreldres store skrekk. Vi kan selvsagt uttale oss, men på papiret har barnet nå blitt voksen og kan bestemme selv. Vi foreldre sitter hjemme dag inn og natt ut - tenker på hva om, skjer ditt, skjer datt, får jeg en telefon fra politiet og slike "vanlige" ting som det. Bekymringene stopper nok neppe der, og det finnes både voldtekter, narkotika, dødsfall og diverse sykdommer som til stadighet blir nevnt under disse maifeiringene. Dette er dog for å sette ting litt på spissen, men det er tilfeller der det skjer, og da tenker man automatisk på dette som foreldre. 

    Når guttene begynner å bli eldre - klikk på bildet


    Tenk dere når tenåringen din er uteksaminert fra videregående og neste skritt står for tur. Hva velger de? Noen ønsker å ta seg et "friår" for å jobbe og tjener penger. Noen ønsker å hoppe rett tilbake på skolebenken igjen enten på høgskole, universitet eller folkehøgskole. Noen velger å reise for å oppleve. Andre vet rett og slett ikke hva de vil og føler seg nok litt fortapt i alt av valg som kan tas og antall veier det er å gå. Det eneste vi som foreldre kan gjøre her er å støtte, komme med råd og tips og å lede barnet inn på den riktige stien. Vi kan ikke ta valget for dem og vi kan ikke gjøre arbeidet for dem. 
                                                                                             Når de vokser opp som en slamp som meg - klikk på bildet

     

    Nå har vi vært i gjennom de typiske hendelsene i løpet av barnets liv, men det er selvsagt forskjellig fra barn til barn, familie til familie og personlighet til personlighet. Noen tar veldig originale valg, både for seg selv og familien, mens andre igjen følger det typiske A4-livet og trives med det. Alt jeg vet er at jeg hele tiden bekymrer meg for at noe skal skje med mine barn; enten det er skader, sykdom, mobbing, andre vanskeligheter eller i verste fall dødsfall. Dette kommer automatisk for en mamma eller en pappa og jeg vet at dette ikke vil forandre seg uansett om barnet er 10 år, 20 år, 40 år eller 65 år. Som foreldre bekymrer man seg for den minste lille ting - Vi får håpe ingen bekymringer blir reelle for oss i hvert fall, så håper vi det for dere andre også!

     

    #desember #barn #mamma #pappa #foreldre #bekymring #videregående #skole #høgskole #universitet #russ #russetid #kjæreste #tenåring
    #alkohol #narkotika #voldtekt #sloss #ungdomsskole #tentamen #politi #flau #reise #friår #oppleve #bekymre #blogg #fredag #helg 
    #støtte #råd #tips #familie #mobbing #gutt #jente

    6 kommentarer

    Victoria Larsen

    16.12.2016 kl.18:49

    Så flotte bilder! :D

    Conny Helén Lamøy

    16.12.2016 kl.18:50

    God helg :) Victoria Larsen:

    Victoria Grøtting

    16.12.2016 kl.19:29

    Så fine barn og ikke minst for ei fin mor!

    Conny Helén Lamøy

    18.12.2016 kl.22:45

    Så hyggelig at du synes det :) Victoria Grøtting:

    Linn Michelle

    17.12.2016 kl.11:22

    Kjempe flott innlegg og fine bilder :) Jeg kan tenke meg at det er mye man ikke tenker over før man er oppe i det.. Ønsker deg en fin lørdag :)

    Conny Helén Lamøy

    18.12.2016 kl.22:48

    Alt for mye spør du meg :0 ha en fin mandag i morgen! Linn Michelle:

    Skriv en ny kommentar

    Conny Helén Lamøy

    Jeg er ei jente på 25 år som opprinnelig er fra Vadsø i Finnmark. Nå har vi flyttet til Larvik for å prøve noe nytt. Jeg har fire barn og er gift med en herlig mann. Ta gjerne kontakt med meg om det skulle være noe du lurer på, uansett hva det måtte være. Jeg hører også gjerne fra deg for en prat angående forever living sine produkter. E-post: connylamy@live.no

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    Design


    hits